I løpet av de siste årene har myndigheter over hele verden strammet inn kontrollen over det digitale miljøet. Nettsikkerhetslover som skal beskytte brukerdata og bekjempe cybertrusler, har i praksis strammet inn reglene for virksomheter. Mange kjente verktøy, som VPN-er, har blitt begrenset eller oppfyller ikke lenger de nye kravene.
Mot dette bakteppet vender stadig flere selskaper og spesialister seg til proxy-servere. Selv om VPN tidligere ble ansett som et universelt verktøy for å omgå blokkeringer og beskytte trafikk, har moderne forhold avdekket svakhetene deres. I motsetning til dette beholder proxier ikke bare funksjonaliteten for IP-maskering, men gir også fleksibilitet, skalerbarhet og transparens, noe som er spesielt viktig i konteksten av strenge lover for nettbruk.
I flere tiår har VPN (Virtual Private Network) vært standardverktøyet for:
De viktigste fordelene med VPN:
Imidlertid har nettsikkerhetslovene endret spillereglene. I dag står VPN-er overfor en rekke problemer:
Dette er det som fikk bedrifter til å se etter alternativer.
Proxyservere gir flere muligheter for finjustering og etterlevelse av nye nettsikkerhetslover.
Fordeler med proxier fremfor VPN:
I motsetning til VPN-er, som ofte brukes av sluttbrukere til private formål, integreres proxier enkelt i bedriftssystemer, CRM, annonsekontoer og analyseplattformer.
Nye lover i ulike land krever:
VPN-er, som fullstendig krypterer og skjuler all aktivitet, er ofte uforenlige med disse reguleringene. Proxier gjør derimot at selskaper kan sette opp hybride løsninger: noe trafikk går direkte, noe går via en proxy, som hjelper med å møte kravene uten å miste ytelse.
I dag brukes proxyservere langt bredere enn VPN-er.
De viktigste scenariene er:
Når nettsikkerhetslovene blir strengere, gjør proxier det mulig for selskaper å balansere etterlevelse og operasjonell effektivitet.
For å forstå hvorfor selskaper i økende grad velger proxier under de nye lovene, er det verdt å sammenligne dem med VPN-er etter nøkkelparametere.
VPN-er gir fullstendig kryptering av all internettrafikk. Dette er praktisk for private brukere som vil skjule aktiviteten sin på nett. Men for bedrifter blir dette et problem: selskapene mister transparens og kontroll over hvilke data som faktisk overføres. Proxier er mer fleksible i så måte — de lar bare en del av trafikken eller enkeltforespørsler rutes gjennom seg, mens resten forblir “åpen”.
VPN-er fungerer godt for et begrenset antall ansatte eller oppgaver, men når det gjelder hundrevis av annonsekontoer eller millioner av forespørsler, slutter de å være effektive. Proxier er derimot laget for skala: de lar deg bruke tusenvis eller til og med titusenvis av IP-adresser samtidig. Dette er kritisk for webansvarlige, markedsførere og selskaper som jobber med stordata.
Siden VPN-er krypterer all trafikk, kan de redusere ytelsen, spesielt hvis forbindelsen går via fjerne servere. Proxier gir ikke total beskyttelse, så tilkoblingshastigheten er høyere og belastningen på systemet lavere. For bedrifter der hvert sekund teller ved behandling av store datamengder, spiller dette en avgjørende rolle.
En av de viktigste ulempene med VPN-er i den nye virkeligheten er at de er en “svart boks” for virksomheter. Trafikken er fullstendig kryptert, noe som gjør det vanskelig å kontrollere hva som faktisk passerer gjennom kanalen. Proxier gjør derimot fleksibel ruting mulig og opprettholder prosess-transparens, noe som hjelper selskaper å overholde juridiske krav.
VPN-trafikk oppdages lett av mange tjenester og er gjenstand for masseblokkering. Proxier, spesielt hvis de er riktig konfigurert og bruker rotasjon av IP-adresser, ser ut som vanlige brukere. Dette reduserer sannsynligheten for begrensninger betydelig.
Dermed forblir VPN-er et praktisk verktøy for private brukere og enkelte bedriftsscenarier, men i lys av moderne lover og høye krav til fleksibilitet blir proxier en mer pålitelig og skalerbar løsning.
Selvsagt er ikke proxier en perfekt løsning. Blant problemene er:
Sammenlignet med VPN-er, der begrensninger oftere pålegges av eksterne faktorer (som protokollblokkering), kan de fleste proxyrelaterte problemer løses med en kompetent infrastruktur.
I årene som kommer, vil vi sannsynligvis se en kombinasjon av proxier og VPN-er. Selskaper vil bruke VPN-er til interne oppgaver (f.eks. fjerntilgang for ansatte) og proxier til eksterne formål: annonsering, markedsføring, analyse.
Utviklingen av neste generasjons proxier — basert på KI, blokkjede og IPv6 — vil ytterligere forsterke denne trenden og gjøre dem til de facto-standard for virksomheter i det digitale miljøet.
Nettsikkerhetslover har endret markedet for verktøy for anonymitet og databeskyttelse. VPN-er, lenge ansett som en universalløsning, har vist seg mindre effektive under de nye reglene. Proxy-servere gir derimot selskaper mer fleksibilitet, transparens og skalerbarhet.
I dag er overgangen til proxier ikke bare et spørsmål om bekvemmelighet, men også en nødvendighet for dem som vil forbli konkurransedyktige i en tid med total kontroll på nettet.
Denne artikkelen ble utarbeidet i samarbeid med våre partnere, medieprosjektteamet AffCommunity. Følg lenken for å få bonuser, lese caser og anmeldelser fra partnere og finne mye nyttig informasjon om affiliate-markedsføring.